Torsdag 15.02.2007

 

Først vil jeg bare si at vi heldigvis ikke hørte noe mer fra sintemannen fra i går.

Men vi tok ingen sjanser, så vi snek oss så stille og rolig av gårde(som man kan med en bil på 7,2 meter) fra campingplassen, for å slippe mer bråk.

 

Ellers begynte dag i dag ved at Bella sa at rosinene ropte på henne… hva dette betydde er heller meget usikkert. Men la det være sagt at hun er meget glad i rosiner…

så kanskje hun drømte??? Som resten av ferien vår, har denne dagen vært travel. Og vi klarte t.o.m. å komme oss litt tidligere av gårde.

Hovedgrunnen var at vi hadde fått ordnet en omvisning hos en Balsamico-produsent som het Bompana( i Modena). Vi hadde avtalt møte klokken 11.

Så vi valgte å gi Gry fri, da vi skulle kjøre dit, for eller hadde vi bare rotet og aldri kommet fram i tide. Turen gikk som smurt,

og vi rakk akkurat å være der til avtalt tid. Var skikkelig spennende å få se og høre hvordan de lagde ekte vare. Fikk vite mye som vi ikke viste fra før av,

også fikk vi etterpå prøvesmake forskjellige årganger. Og nå er vi blitt ”eksperter” på Balsamicoeddik…Så det er bare å spørre i vei!

Etter prøvesmakingen, handlet vi masse deilige produkter i Bompanas` butikk. Ungene syntes ikke dette var så spennende,

og var mest interesserte i alle dyrene som var like ved. Bella var meget imponert over noen geitekillinger som sprang å drakk melk fra mammaen sin.

Akkurat som Lotte gjorde med sin mamma. Men Lotte var den av jentene som syntes at prøvesmakingen var mest interessant.

Da vi fikk prøvesmake de forskjellige eddikene, viste Lotte stor interesse for skjeen med smaksprøven på. Hun gapte som hun aldri før har gjort,

og ville mer enn gjerne smake…men kanskje litt i tidligste lage å begynne å spise sånt ennå!

 

                                  

Her er stedet vi var på omvisning.      Balsamico-eddik til lagring. Eddikens alder varierete fra                Et lite utvalg av                 Balsamico-produsentens     Butikken med deilige     

                                                                                       nykokt til mer enn 25 år gammel.                                 produsentens eddiker                        egne vinranker.                   godsaker!

 

Da vi var ferdige med omvisningen og shoppingen, kjørte vi langs flotte landlige veier. Utrolig nydelig landsbygd med masse masse vinranker så langt øyet kunne se.

Når jeg tenker på Italia, er det dette synet som kommer først i hodet mitt. De to yngste jentene sovnet ganske kjapt, så vi kjørte litt hvileløst rundt omkring,

og endte opp på en liten sightseeing i Modena sentrum. Byen er helt ok den, men synes byen vi var i i går(Mestre) var mye flottere. Plutselig så vi logoen FERRARI.

Så Roger måtte kjøre nærmere for å se hva dette var. Det var der de lagde Ferrari-biler. Fikk ikke sett annet enn bildeler på yttersiden….

men min kjære insisterte inderlig på at jeg MÅTTE ta bilder uansett. Så jeg gjorde det. Og da ungene våknet igjen, kjørte vi et lite stykke utenfor byen,

kastet campingbilen på yttersiden av en restaurant, og snublet inn dørene der. Vi gjør litt av et entrè når alle 5 kommer ramlende….

Tidligere på denne turen har vi stort sett bestilt mat, også spist i bilen. Men nå ville vi prøve noe nytt. Og utrolig nok gikk det ganske bra.

Vi fikk spist og alle var fornøyde. OK….vi lagde kanskje litt bråk….av og til…. men barn er barn, og de må jo få lov å snakke og røre seg litt de også.

Ikke ble vi kastet ut heller… så det må jo være et godt tegn. Var forresten en utrolig god lunch!!

 

                            

Litt idyllisk italiensk landsbygd   Ferrari-karroseri under bygging       Ma og Bella på restaurant           Og Lotte koser seg også med både mamma og pappa!

 

Etterpå, da all maten var fortært, styrtet vi ut døren og inn i camperen igjen. Så bar det av gårde. Og nå satte vi nesen mot Ferrari-museumet.

Å dra dit å se på biler er vistnok alle gutters store drøm?! Og da Roger hadde vært så snill å bli med på shopping dagen før,

kunne jo ikke jeg være dårligere…så vi dro med han på bil-museum. Å se på biler, Ferrari eller ikke, er ikke akkurat min drøm,

men heldigvis begrenser det seg jo selv hvor lenge man kan være på et sånt sted med 3 unger. Aldri så galt at det ikke er godt for noe!

 

 

                               

 Jentene på tur til Ferrari-           Ferrari-logo              Bella prøver en stilig Ferrari-       Storejentene koser seg       Også ble det endel bilder av

 museet, og lille Lotte får            selvfølgelig                 trøbil på Ferrari-shop!                med Ferrari-effekter.    alle mulige modeller av Ferrariene.

         sitte i vogna!

 

Etter dette fant vi ut at det nå var nok for i dag. Vi hadde tross alt fått gjort mye og var slitne alle sammen.

Så da begynte ringerunden for å finne ut hvor vi skulle kjøre videre til. Roger ringte campingplass etter campingplass, og ingen svarte på telefon.

Til slutt ringte han turistinformasjonen i Parma for å høre om de kunne hjelpe oss. Men da fikk vi opplyst at INGEN campingplasser

(…og her i byen er det MANGE av dem) i Parma hadde åpent på denne tiden av året, men vi kunne stå parkert på et truck-stopp nært motorveien?!

Nei takk…nå har vi BARE bodd på campingplasser med mye støy. Så vi måtte prøve å finne en annen løsning.

Og imens fikk vi ordnet oss en avtale med en Parmesan-produsent, så i morgen TIDLIG skal vi få se hvordan de lager parmesan.

Gleder meg masse til det. Iallefall…vi kjørte av gårde mot Parma, og hadde ennå ikke helt bestemt oss for hvor vi skulle parkere.

Da vi kom til Parma, bestemte vi oss for å rekognisere hvor denne parmesan-produsenten holdt til, sånn at vi skulle finne lett fram i morgen tidlig.

For Gry har aldri vært særlig flink til å finne fram til rett plass, særlig når vi har liten tid. Men tro det eller ei, denne gangen viste hun faktisk riktig vei,

 og vi kjørte riktig på første forsøk! Da vi kom fram, var ungene rimelig lei….hadde da kjørt i en time… så da fortsatte vi til nærmeste restaurant,

 hentet mat…og kjørte tilbake til parmesan-produsenten. Så nå står vi faktisk parkert utenfor her, og kan bare ramle ut av døren i morgen tidlig klokken 08.15….

og forsover vi oss, kan vi jo bare gå i pysjen… hadde ikke det vært et syn??? Noe sært å stå parkert her…men lettvindt er det jo i morgen tidlig.

Lovlig??? Det får vi vite i morgen…. om vi ikke blir tauet bort i løpet av natten da. Men så langt tror jeg dette er en av de roligste stedene vi har campet på denne turen,

så vi håper det fortsetter sånn. For om ting går galt, kan vi jo faktisk møte på flere ”sintemenn” pga. vår parkering, men ærlig talt, litt spenning må vi jo ha i hverdagen.

 

Men da skal jeg avslutte, også prøve å få litt søvn før vi skal opp igjen!

Ha en super natt og en enda bedre dag jenter!!!

 

Klem fra

5-kløveret i Italia